Og politikerhetsen videreføres..

Når forskere, som professor Kristian Gundersen, ikke har noe bedre å bruke sin dyrekjøpte forskertid til enn å kritisere helseministeren for å ha kontaktet Snåsamannen/Snåsakallen for 12 år siden (!!), ja da må jeg få riste på hodet.

Nå er det riktignok slik at helseministeren er en mann som av egen fri vilje har stilt seg i offentlighetens lys gjennom sitt politikervirke, men det får være måte på. Det at at helseministeren forteller at han var i kontakt med Snåsamannen/Snåsakallen i en privat sammenheng, kan man jo stille spørsmålstegn ved (altså hvorfor han velger å fortelle det), men antakelig er det for å unngå å bli stilt til veggs med det senere som tilbakeholdelse av informasjon. Eller kanskje for å bidra til åpenhet rundt alternative behandlingsmetoder.

Av frykt for å høres ut som tante Sofie: Kristian Gundersen burde "kjøre trikken sin og ellers holde munn". Komme ut og snakke om vitenskapelighet i medisin for helseministeren. Du milde.. Det eneste Gundersen bidrar til er å bekrefte de allerede sterke oppfatningene mange har om rigide systemer innen tradisjonell medisin og en trangsynthet som følger med. Kanskje vi skal låne Gundersen et kolikkbarn og se hvor lang tid det tar før han selv ringer Snåsamannen/ Snåsakallen?

Selv er jeg en sterk tilhenger av vitenskapelige metoder og redelighet og etikk i forskningsverdenen. Jeg er glad for at leger bruker tid på å forske og på å finne nye, godt utprøvde metoder i behandlingen av mennesker. Det betyr ikke at det skal være slik at leger og forskere på feltet ikke kan være åpne for at det er ting vi ikke vet og ikke noen gang vil kunne bevise. Noen ganger er det tradisjonell medisin som skal til, andre ganger vil det være nødvendig å prøve alternative metoder - selv om det ikke lar seg bevise vitenskapelig.

Jeg har selv hatt et kolikkbarn. Jeg har aldri vært så desperat sliten, frustrert og fortvilet. Jeg undersøkte alt, jeg ringte legevakt.. alt! Jeg fikk tips om kiropraktor. I alle kilder jeg kunne finne ble det advart mot at det ikke fantes vitenskapelig bevis for at det virket, men det var verdt et forsøk. Etter fem behandlinger sluttet min datter med den fryktelige, timelange skrikingen og vi fant tilbake en balanse i hjemmet. Det er en grunn til at det ikke finnes vitenskapelig bevis for noen behandlinger av kolikk - nemlig at ingen egentlig vet hvorfor barn får kolikksmerter. Det er vanskelig å bevise hvorfor noe virker, når man ikke vet årsaken til smertene.

Nei, ære være Snåsamannen dersom han kan hjelpe kolikkbarn. Og vi får håpe at denne stormen i vannglasset blåser over like fort som den kom. Vi har alle roller å fylle og det går bedre om vi ikke henger oss opp i hver lille detalj. Bjarne Håkon Hansen skal være helseminister (og han har nok å gjøre om han ikke skal måtte stille opp og forsvare hvorfor han valgte å innhente utradisjonell hjelp til en baby), Kristian Gundersen skal forske på biologi (og han bør ha for mye å gjøre til å henge ut helseministeren) og jeg skal være bibliotekar og blant annet lære studenter om vitenskapelige tekster og etikk i forskning... og jeg blir nok ikke ferdig med det på en stund heller. La oss bruke tiden på andre ting enn politikerhets, folkens. La oss spare på det kruttet til det virkelig gjelder - for eksempel når de ikke bevilger penger til forskning. For det er greit for oss som ikke har Snåsamannens gaver å kunne støtte oss på forskning..

Bibliotek som nødvendighet eller vedheng?

Hvorfor satses det så lite på bibliotek i Norge? Er det fordi andre i samfunnet skriker høyere om penger? Er det fordi at vi bibliotekarer ikke er flinke nok til å markedsføre oss selv og hvilke tjenester vi kan tilby samfunnet? Er det politikerne som ikke ser hvilken betydning disse tjenestene har? Eller skal jeg tørre å si det... er det heller det at bibliotekvesenet er så kvinnedominert at vi aldri får innpass hos "stammens eldre"?

Kanskje vi har gjort oss selv en bjørnetjeneste ved å sørge for at det er lovpålagt med bibliotektjeneste i hver kommune? Selv er jeg en fast tilhenger av at små samfunn trenger en god infrastruktur og jeg har selv kjempet for grendeskoler og bygdesamfunn. Men kanskje må jeg stikke fingeren i jorda og si at dersom kommunen ikke var pålagt å ha et bibliotek, så måtte bibliotekarene jobbe med nye tjenester og tilbud og med markedsføringen av disse. Kanskje det på denne måten, ved å gi kommunene valg, vil bibliotekene igjen få status som et gode og ikke et budsjettvedheng? Kanskje, dersom kommunen valgte å ha et bibliotek, ville de gi biblioteket en verdig plass i kommunens mål og planer og ikke minst på budsjettet. Slik det drives i mange kommuner i dag, er kanskje lokalbefolkningen tross alt bedre tjent med en bokbuss eller en "boka kommer"- tjeneste som kunne driftes av fylkesbiblioteket? Jeg bare spør..

Gratulerer, USA!

I dag innsettes Barack Obama som president i USA. Det har nok de fleste fått med seg, for mediedekningen har vært enorm helt siden nominasjonsprosessen begynte. Er det den generelle misnøyen mot Bush som har gjort valget denne gang mer omtalt?

Selv innrømmer jeg at jeg ønsket at Hillary Clinton skulle ha trukket det lengste strået. Ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun har lang politisk erfaring og et unikt nettverk. Men.. vi slapp da å drasse på McCain i 4-8 år. Og Obama har mange gode ideer. Spørsmålet er bare om han klarer å gjennomføre reformene han snakker om eller om "Change" bare blir et motto.

Uansett: Gratulerer med ny president, USA. La oss håpe at det blir bedre tider for alle - også bibliotekene.

Interessant blogg

Jeg har dessverre vært altfor dårlig til å oppdatere denne bloggen i det siste. Men jeg følger med på andre blogger og vil gjerne tipse om den utmerkede bloggen Information wants to be free av Meredith Farkas, som er bibliotekar, skribent og "teknonerd". Mange gode innlegg om relevante problemstillinger for bibliotekarer. Spesielt synes jeg det nyeste innlegget hennes om kundeservice i bibliotek var interessant. Hun sier at god kundeservice i bibliotek er alfa og omega og at både god og dårlig service kan få uante følger. En av kommentarene går på at det er viktigere at bibliotekarene gjør det de er gode på og at de er utmerkede profesjonelle bibliotekarer, og at kundeservicen er mindre viktig.

Og da spør jeg: Hvem vet at vi er profesjonelle og dyktige dersom vi ikke gir god kundeservice?