tirsdag, november 10, 2009

Er utdanningen brukbar?

Jeg har tidligere vært fremme med kritikk av bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO). I dag ble det aktualisert igjen. Som en del sikkert har fått med seg, tar jeg master på deltid, og dette semesteret har jeg "Digital documents". Etter to forelesninger om "Metadata Interoperability" ville foreleseren ta en evaluering av modulen så langt. Han åpnet for innspill i plenum og delte i tillegg ut spørreskjema til utfylling. Etter en litt "stille start" på innspillene, ble hele gruppen mer og mer åpenhjertige og det kom fram flere interessante innspill:

  • Kurset er for omfattende mht antall tema. Det betyr at det kan bli litt forvirrende for studentene og det er liten mulighet til å fordype seg i et tema
  • Det kreves forkunnskaper i XML, selv om kurset regnes for en inngang til temaet og danner et grunnlag for videre moduler som f.eks. "Webteknologier" og "Digitale bibliotek"
  • Gammeldags eksamensordning

Og så kommer vi til det mest interessante:

  • Det vi lærer har for det meste kun teoretisk interesse og er lite "brukbart" i den praktiske bibliotekhverdagen

Som eksempel ble det tatt fram at en del av teknologiene, som f.eks. RDF og DC ikke uten videre lar seg bruke av bibliotekarene fordi de er låst til moderinstitusjonens valg av løsninger.

Dette innspillet fikk meg til å tenke på at dette er et av hovedproblemene ved hele bibliotekutdanningen. Det utdannes bibliotekarer til et gjennomsnittsbibliotek som ikke eksisterer i det virkelige liv.

I eksemplet over fra "Digital documents" er det vanskelig å vite hvordan man bør gripe det an, fordi det er viktig at bibliotekarene har kjennskap til teknologien i seg selv - selv om det ikke nødvendigvis kan implementeres i det daglige. Dessuten må man inngå kompromisser på innholdssiden: skal man fokusere på konseptene eller de mer praktiske sidene? Skal man se det som en bred helhet eller gå i dypden på noen få?

Det er selvfølgelig også mange hensyn å ta i forhold til bibliotekutdanningen som helhet, men det er i alle fall på tide å ta noen valg. Slik det er nå virker det som om ingen vil gi slipp på sine fagområder og alle studentene skal igjennom de samme fagene slik at nesten alle nyutdannede bibliotekarer har de samme fagene.

I mine øyne er dette både lite hensiktsmessig og direkte bakvendt. Vi burde heller satse på å få bibliotekarer med god spesialisering og dypdekunnskap i steden for en horde av katalogisatorer/refansearbeidere/litteraturvitere/ITmedarbeidere osv. Ingen klarer å ivareta alle disse rollene på en god måte. Vi har alle felt som vi takler bedre enn andre, men burde det ikke da være mulig å fordype seg på disse områdene så tidlig som mulig?

Jeg foreslår derfor at utdanningen fokuserer mer på:

  • etterutdanningskurs for bibliotekarer innen de grunnleggende ferdigheter som f.eks. katalogisering, klassifikasjon osv. slik at bibliotekarer som har en annen spesialisering kan ta disse etterutdanningskursene dersom de havner på en annen hylle en den de er spesialisert for
  • at studentene skal kunne begynne spesialiseringen så tidlig som mulig i studieforløpet
  • at kursene som tilbys er mer i samsvar med den virkelighet som møter oss etter endt studieløp

I 2004 tok jeg en modul på i Kulturbasert næringsutvikling (forresten ikke verdt det) og der støtte jeg på en bibliotekar som gikk ut av grunnutdanningen (nå bachelor) i 1982, altså 20 år før meg. Da vi begynte å snakke om utdanningen viste det seg at han og jeg hadde mer eller mindre lik utdanning. Vi hadde hatt en del av de samme lærerne og de samme fagene. Dette fant jeg ganske sjokkerende! Minimalt hadde skjedd på 20 år.. Og da jeg begynte på grunnutdanningen i 1999 hadde vi fortsatt... vent på det... undervisning i kortkatalog!

Jeg er klar over at det har skjedd endringer de siste årene, men jeg tviler på at det er nok. Hele systemet må endres fra grunnen av. På den måten vil vi også kanskje trekke andre typer mennesker til denne profesjonen - og det tror jeg er på tide..

Dette forvirrede og usammenhengende innlegget er et resultat av en tankestrøm rundt utfordringene ved bibliotekutdanningen. Dere er selvfølgelig velkomne til å kommentere på denne posten:-)

søndag, november 01, 2009

Interessant lesing

Jeg holder for tiden på med min semesteroppgave i Digitale dokumenter (HiO) og skal skrive om hvilke typiske 2.0-verktøy som kan brukes av akademiske bibliotek. I den forbindelse leser jeg to interessante bøker:

Library 2.0: the librarian`s guide to participatory library service


og

Building library 3.0: issues in creating a culture of participation


God lesing for alle som er interessert i videreutvikling av tjenester for brukerne. Spesielt er det interessant at Casey sier at Bibliotek 2.0 ikke handler om teknologi (selv om det er til god nytte), men om at alle tjenester stadig må evalueres for å forsikres om at de fortsatt er relevante og til nytte for brukerne.