Det 72. bibliotekmøte - Dag 2

Phuh.. Ja, bibliotekkonferansen er et maraton (som alltid) og jeg føler meg ganske "ferdig" om ettermiddagene nå. Mye informasjon og mange inntrykk som skal fordøyes. Men moro er det og veldig nyttig og fint å knytte nye nettverk og vedlikeholde de gamle. Men ok..

I dag var det parallellsesjoner hele dagen, så det var mange valg å ta. Dagens første møte for meg var "Topp teknologitender i bibliotek". Det var SIKT (Spesialgruppen for IKT, som nå forøvrig skal bytte navn/ fortsette i en litt annen form?) som stod for arrangementet. Møtet var en paneldebatt med innlegg fra alle paneldeltakerne, en sammensatt og interessant gruppe. Det var mange tilhørere og stor sal, så diskusjon var litt vanskelig å få igang, men det ble etterhvert en taleliste. Veldig kort oppsummert var det disse temaene som kom opp under innleggene: fordeler og utfordringer med nettskyen, viktigheten av at vi deler dataene våre (semantisk web/linked data), at biblioteket må lage plattform-uavhengige løsninger som føles "native" for brukernes plattformer, e-bøker/nettlesere (hva er en teknologitrend?), Koha og andre åpne systemer, mobilteknologi og at det hybride biblioteket er og vil være realitetene i mange år fremover. Fra publikum sin side ble det mange spørsmål og kommentarer rundt e-bøker, så det er tydelig at det opptar mange. Jeg skulle ønske vi hadde hatt mer tid til å snakke om hva hvert enkelt bibliotek kan gjøre for å bidra til åpne løsninger og linked data. Der mangler det en praktisk tilnærming, synes jeg. Debatten ble litt for bredspektret uten egentlige muligheter til å gå dypere ned i enkeltutfordringene. I tillegg synes jeg man bruker altfor mye tid på selvfølgeligheter, eller som Kronprinsen sa det i går: "å slå inn vid åpne dører", f.eks. når man snakker om viktigheten av gode mediebudsjetter og kompetanse hos bibliotekene. Det er ikke bibliotekarene selv som må høre den talen - det er politikere..

Uansett.. videre til neste møte: UBiT2010. Tre foredragsholdere fra UBiT skulle snakke om prosjekt UBiT2010. Kort fortalt dreide det seg om å bygge kompetanse internt og lage ti nye tjenester for brukerne. Kompetansebygging 2.0. var et prosjekt som ble kjørt for ansatte ved alle avdelinger/nivåer. Det ble dannet grupper med forskjellig sammensetning og med en PBL-tilnærming skulle gruppene tilegne seg kunnskap og erfaring med bruk av forskjellige 2.0. verktøy. Eks. på disse inkluderte: flickr, youtube, secondlife, wiki, blogg og rss. En slags "23 ting", men ikke kjørt som kurs. Erfaringene var stort sett positive, selv om det ikke er gjort noen store undersøkelser eller oppfølgingsprosjekter. Rurik Greenall (skulle gitt mye for å ha han ansatt hos oss. Flink fyr!) snakket om linked data og semantisk web, og om løsningen som LIBRIS i Sverige har valgt.

Tid for lunsj. Interessante samtaler i lunsjen og ikke minst fikk jeg x antall runder med MarioKart for Wii som var satt opp på standen til ABM-utvikling. Moro, moro.. Tror jeg må spille litt mer hjemme i kveld..

Dagens siste foredrag (for meg) var "Med respekten i behold?" om opphavsrett. Mediekommentator Jan Omdahl snakket om utfordringene ved utlån av digitale medier, advokat Hans Marius Graasvold fokuserte på hva loven sier og hvordan den påvirker opphavsmenn, andre rettighetshavere og formidlere (som bibliotek) og til slutt Kim Tallerås fra HiO om deling av metadata gjennom linked data. Ellers var det snakk om problemene tilknyttet piratkopiering (og at dette er et større problem for musikk, spill og filmbransjen fordi publikumet er et annet) og den manglende respekten for Åndsverksloven/opphavsrett. DRM, vannmerking og andre "hindre" for brukerne virker ikke og fører bare til irritasjon. Vernetiden på åndsverk er altfor lang og virker mot sin hensikt. En del var gammelt nytt (som at forlagsbransjen ikke liker at bibliotekene eksperimenterer med utlån av digitale bøker.. dah!), noe var litt vanskelig tilgjengelig for meg (som når man snakker om detaljer i juridiske spm og enkeltparagrafer) og noe var ganske nytt. Se gjerne på twitterstrømmen /kmovern og /higbibl for å lese mer.

Jeg skulle egentlig ha vært på "Libraries of the future - the need for change" også, men det måtte jeg dessverre droppe.

I morgen er siste dag. Da er det klart for et heldagsseminar i regi av BIBSYS. Håper at det blir nyttig, inspirerende og konkret - ikke bare selvfølgeligheter og grums.

Det 72. bibliotekmøte - Dag 1

"Sunday in New York" på TCM står på i bakgrunnen mens jeg sitter i sofaen og prøver å fordøye inntrykkene av den første dagen av årets konferanse. BIBSYS og Norsk Bibliotekforening (NBF) har årets møte sammen, slik det er annenhvert år. Og i år er konferansen lagt til Hamar, så det gjør jo reiseveien lett for meg.

Jeg har selvfølgelig laptopen med meg til møtet og twitrer med #bibmote10 som tag. Jeg twitrer både personlig med /kmovern og for HiG-biblioteket med /higbibl. De som vil kan jo søke opp twitterstrømmen eller taggen.

Men altså...

Åpningsmøtet var, som seg hør og bør, formelt og høytidelig. Ole Edvard Antonsens nydelige fremføring av Svalbard fra "Landscapes" var en nytelse. En musiker som virkelig utnytter instrumentet sitt til det fulle. Spesielt høytidelig var det likevel at HKH Kronprins Haakon hadde takket ja til å åpne møtet. Kronprinsen åpnet med å lese et utdrag fra "De elendige" av Victor Hugo, et interessant valg av litteratur som viste en innsikt jeg ble overrasket over. Kronprinsens tale var kort, men inspirerende og klok. En utmerket formidler!

Kulturminister Anniken Huitfeld var neste taler på programmet. Hun snakket om biblioteket som kulturformidler, kunnskapsformidler og møteplass i samfunnet, og brukte biblioteket som eksempel når hun snakket om integrering. Kroppsspråket hennes tydet på et visst ubehag når hun snakket om sin nylige beslutning om å flytte bibliotek ut av ABM og sammen med Nasjonalbiblioteket, så hun visste nok hvem hun snakket til.. Men hun var i alle fall tydelig i sin tale, så det er da noe.

Hamars ordfører ønsket på humoristisk vis velkommen til Hamar og Hamarregionen. Han høstet både latter og applaus med sine utsagn om Hedmarkingers væremåte og utsagnet om at man aldri kan bruke nok penger på kulturelle møteplasser.

NBF- prisen ble delt ut, og i år gikk den til journalist og forfatter Knut Olav Åmås, som gjennom sine kronikker og artikler i Aftenposten har synliggjort bibliotekene og biblioteksaker. Åmås sin takketale var en opplevelse. Han viste at han har grundig kjennskap og nærhet til bibliotekenes hverdag og virke, og hadde en unik vinkling på sin tilnærming. Bibliotekene er ofre for festtaler og lite handling, sa han, og sa tydelig ifra at det er de lokale politikerne som må følge opp. Det er der handlingen skal skje. Gratulerer Åmås! Fullt fortjent!

Ole Edvard Antonsen avsluttet Åpningsmøtet, og etter samtalene i gangen etterpå å dømme, følte de fleste seg opphøyet og klare for konferanse.

Fellesmøtet "Bibliotekenes plass i kunnskapssamfunnet" bestod av små foredrag fra Randi E. Taxt fra UB Bergen, Inge Eidsvåg fra Nansenskolen og Maren Hegna fra KD. Randi Taxt snakket om behovet for tilgang til vitenskapelige publikasjoner og hvordan biblioteket bør være en integrert del av moderinstitusjonens målsetning. Inge Eidsvåg snakket om bibliotekhistorie fra Alexandria til små boksamlinger rundt på landsbygda, og hvilken betydning bibliotekene har hatt for borgere i alle deler av samfunnet. Maren Hegna fra Kunnskapsdepartementet snakket om hvilke krav som stilles til elever i grunnskolen og hvor bibliotekene kommer inn i bildet.

Etter lunsj ble det parallellsesjoner. Jeg deltok på møtet "Biblioteket som støtte for forskning og utdanning". Dette var lagt opp som en paneldebatt hvor innlederne skulle få 10 minutter hver til innledning før selve debatten. Dessverre (er det ikke alltid sånn?), brukte alle innlederne litt mer enn sin tilmålte tid og det ble derfor ikke mye tid til debatt etterpå. Det mest interessante som kom frem var etter min mening var Eyvind Gullbekks kobling av bibliotek mot det nye Kvalifikasjonsrammeverket, Randi Taxts utsagn vi må "gjøre hverandre gode" og samarbeide bedre og Helge Høiviks innlegg om at utdanningen må være praksisnær og relevant for bibliotekarer.

Dagens siste seminar for meg ble "RFID i norske bibliotek". Det var naturlig for meg å gå dit ettersom HiG er i gang med planlegging av denne omleggingen. Dessverre var det lite nytt å hente for oss, for det var Bibliofil som holdt møtet og de er rettet mot folkebiblioteksektoren. Men det var interessant å se noen videoer av det praktiske arbeidet.

Jeg var rundt utstillingen flere ganger og observerte både utgivere/leverandører og foreninger. Biblioteksentralen hadde satt opp en utlånsautomat for RFID, men hun som skulle demonstrere fikk det ikke helt til, så det ble nok litt pinlig med så mange tilskuere.

Inntrykket så langt: Scandic hotell må nok sette frem litt mer vann og gjerne dele opp frukten litt slik at det blir lettere å spise mens man prøver å snakke med noen. Åpningen var flott! Folk bruker mer taletid enn de er gitt. Fint faglig innhold, om enn noe folkebibliotektungt. Mindre for fagbibliotek.

Nå er jeg helt utslitt av inntrykk, faglig påfyll og sosial omgang, så nå skal jeg nok snart køye og gjøre meg klar for nye inntrykk i morgen.

Den vanskelige informasjonskompetansen - del 2

Noen ustrukturerte tanker rundt informasjonskompetansebegrepet:

Jeg blir mer og mer utilfreds med definisjonene av informasjonskompetanse. For det første spriker definisjonene veldig: Noen legger vekt på de tekniske ferdighetene som f.eks. å søke i en database. Andre legger vekt på de sosiale og samfunnsmessige aspektene. Så er det de som legger vekt på den digitale dannelsen eller de som har IKT kunnskaper som det grunnleggende.

For det andre: Definisjonene er stort sett veldig vage og ambisiøse. Det er ikke måte på hva en informasjonskompetent person skal kunne.

Hva er informasjonskompetanse? Jeg tror aldri vi kommer til enighet rundt begrepene og det er ikke sikkert at det er viktig heller. Men hva om vi går helt ned til det praktiske nivået? Hva skal vi gjøre? Hva er bibliotekets rolle? Er det viktig at det er biblioteket som underviser i informasjonskompetanse? Er det viktig for studentene at de "ser" at det er biblioteket som foretar undervisningen i informasjonskompetanse? Kan vi ikke tenke at biblioteket bør integreres så godt i det faglige opplegget at det oppleves som sømløst for studentene?

For min del skulle jeg ønske at det ble undervist etter prinsippene fra kunnskapsbasert praksis og at biblioteket var en så naturlig del av det store hele at det ikke var nødvendig å spesifisere bibliotekets rolle. For jeg tror vel at studentene gir blanke i hvem som lærer dem hva sålenge det oppleves som en viktig helhet.