Barns lese- og medievaner

NRK meldte tidligere i uka at Rektorar gir foreldre skulda for dårlege leseferdigheiter Rektorene er oppgitte over at foreldre er så lite engasjerte og opptatte av barnas lesing. De mener at foreldrenes manglende engasjement må ta skylden for at norske elever gjør det dårligere enn forventet på PISA testene. Rektorene mener videre at elevene bruker for mye tid på sosiale medier, TV og spill og for lite på bøker og lesing.

Ja, hvor skal en begynne når man skal kommentere her? For det første blir jeg litt oppgitt over tilnærmingsmåten. Det er en gammeldags holdning at sosiale medier, TV og spill er fordummende og fører til dårligere lesing. Tvert imot er i alle fall aktive medier som eks. sosiale medier (facebook, blogg osv) med på å aktivisere barn og unge. Det samme gjelder spill. TV er mer passivt, men også her er det positive effekter. Jeg tror aldri at min engelsk hadde hevet seg over turistklassen dersom det ikke hadde vært for TV. Selv om jeg hadde relativt gode engelsklærere gjennom hele grunnskolen var det rett og slett for lavt nivå og for lite språktrening til å kunne bidra til det som gjør språk moro. Jeg lærte gramatikken og det grunnleggende vokabularet i skolen, men ingen språklige bilder, avanserte ord eller uttrykk eller historisk tilknytning. Det har TV bidratt med. Og diskusjonsfora på nettet. Og selvfølgelig bøker.

Som bibliotekar mener jeg selvfølgelig at det både er viktig, nyttig og moro å lese. Jeg skulle gjerne sett at barneavdelingen på biblioteket var full hver eneste ettermiddag. Jeg har selv hatt stor glede av å fortape meg i fantasiens verden, men jeg mener at det er mange måter å gjøre dette på. Spill øker reaksjonsevnen og konsentrasjonsevnen. Sosiale medier gjør at barn og ungdom kan bidra med sine meninger, sin kultur og sin hverdag på en helt annen måte en før. Jeg kan ikke se at det er negativt at de også på denne måten må lære seg å håndtere mediene, hva de sier/skriver og spillereglene på nettet.

Jeg prøver ikke å unnskylde foreldre som ikke engasjerer seg i barna sine. Selvfølgelig er det helt avgjørende. Men jeg nekter å stå i skammekroken for at mitt barn ser på barne-TV hver ettermiddag. Dessuten tror jeg på å være et godt eksempel. Når min datter ser at jeg sitter i sofaen og leser bøker selv tror jeg det bidrar til at hun selv vil oppdage bøkenes verden. Jeg håper bare at det fortsatt utgis spennende barnelitteratur i et format som fenger. Min datter på snart 3 år kan allerede bruke mors iPad. Når de norske forlagene får hodet opp av sanden vil de kanskje gjøre barnelitteraturen tilgjengelig i et e-format som hun kan bruke der? Hvem vet?