I oktober var studenttillitsvalgte og en del ansatte på HIGs årlige Kvalitetsseminar. (Jeg hadde undervisning, så jeg kunne ikke delta). Et av innslagene handlet om generasjonskløften mellom studenter og ansatte. Jeg vet ikke om dette traff studentene så godt, for i min erfaring er ikke det noe de bruker så mye tid på. Det er vi "gamlinga" som tenker slik. Og kanskje er det nyttig å bruke litt tid på å undersøke hva som ligger bak Generasjon X og Y og forskjellene dem i mellom, men kanskje er det ikke så produktivt heller. Hvem vet? For min del hører jeg nok til et sted i midten, men føler meg mer hjemme i Y enn X- kategorien. (Hvis du lurer på hvilken kategori du selv tilhører kan du ta en titt på Wikipedia..)
Grunnen til at jeg kom på dette var at jeg skal ha et seminar for seniorer snart, og som alltid i slike sammenhenger så er det jo litt frem og tilbake med avtaler om tid, innhold osv. Jeg foretrekker alltid, uansett om det er lærere som skal avtale undervisning eller om jeg skal avtale møte med venninner, å ha ting lagret et sted. Enten som SMS, epost, twittermelding, facebookmelding/arrangement eller annet. Jeg liker at jeg kan gå tilbake og se hva som ble avtalt. Men i min erfaring vil folk i mine foreldres generasjon og eldre heller ringe. De vil snakke med en person, ikke legge igjen en upersonlig melding som eks. SMS osv. Men er dette virkelig generaliserbart? Er det bare det at jeg ikke klarer å huske alle avtalene mine og dermed må ha dem nedskrevet - eller er det noe generelt for min generasjon?
Da jeg var liten klarte jeg å huske alle telefonnumrene til vennene mine i hodet, i dag klarer jeg bare såvidt å huske til nærmeste familie. Er det fordi jeg er dårligere til å huske ting, eller er det at jeg vet at jeg uansett har kontaktinformasjonen på telefonen min slik at jeg ikke behøver å huske det? Kanskje det rett og slett er tidspunktet i livet som gjør at det er nødvendig å ha ting nedskrevet? Alle de andre ting man skal huske fordriver det man kan skrive ned?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

1 kommentar:
Besteforeldrene mine på 80+ kommuniserer og gjør avtaler både via SMS og e-post. Facebook har jeg ikke klart å få dem til å se poenget med...
Grunnen til at vi husket flere telefonnumre før tror jeg er at da måtte vi taste dem inn hver gang vi brukte dem -og da lærer man det automatisk utenat etterhvert.
Legg inn en kommentar