Bibsys Ask 2

Det er i disse dager mye støy rundt lanseringen av det nye grensesnittet på bibliotekkatalogen for UH-sektoren, Bibsys Ask. Det nye, kalt Ask 2, skulle være enklere å bruke og hensikten, slik jeg har oppfattet det, var at det skulle bli "mer som Google". Problemet er at det slett ikke fungerer. Hittil har det ikke vært så mye oppstyr rundt dette fordi man anså det for å være et uferdig produkt.. helt til Bibsys publiserte nyheten om at de nå er klare for å fjerne Beta-stemplet og la Ask 2 overta adressen ask.bibsys.no.

Jeg har ikke selv gjort omfattende testing av Ask 2, men det er flere som har gjort systematiske søk og testing av systemet. På Biblioteksystem-epostlista til Bibsys luftes nå meningene ganske "høylydt" og det vises til mange "bugs" av forskjellig art. Såvidt jeg vet er det styret i Bibsys som har avgjort at Ask 2 nå skal lanseres, ikke utviklerne hos Bibsys, så kritikken burde egentlig rettes til styret, men det er lett å glemme når man blir litt varm i trøya.

Men hvorfor er dette så viktig, egentlig? Hva er det som gjør at bibliotekarer hisser seg så opp over dette? Vel.. det er kanskje det viktigste arbeidsverktøyet mange av oss har. De fleste av oss bruker det flere ganger i løpet av arbeidsdagen og noen av oss prøver å undervise i det også. (Nå kan man jo si mye om at man har et biblioteksystem det er nødvendig å gi undervisning i, men det er en annen sang.) I 2010 var det over 22 millioner søk i Bibsys Ask. Derfor blir det problematisk når det ikke fungerer. For meg er det verste at man ikke får de samme treffene ved samme søk. Det er vanskelig å forklare for brukerne hvorfor man fikk treff i går, men ikke i dag. Det er dessuten et problem at man ikke kan søke på forfatter og meningsbærende ord på samme måte som enkelt søk i Ask 1 - fordi brukerne ofte ikke husker eksakt tittel. De husker kanskje forfatterens etternavn og at boka heter et eller annet med "...". Et annet viktig problem at mange av avgrensningsmulighetene er borte eller gjemt så godt bort at det er umulig for oss å finne dem.

Jeg foreslår at Ask 2 forblir i Beta. I 2012 er det meningen at vi skal få et nytt biblioteksystem uansett. Jeg tror vi klarer oss med Ask 1 enn så lenge.

Barns lese- og medievaner

NRK meldte tidligere i uka at Rektorar gir foreldre skulda for dårlege leseferdigheiter Rektorene er oppgitte over at foreldre er så lite engasjerte og opptatte av barnas lesing. De mener at foreldrenes manglende engasjement må ta skylden for at norske elever gjør det dårligere enn forventet på PISA testene. Rektorene mener videre at elevene bruker for mye tid på sosiale medier, TV og spill og for lite på bøker og lesing.

Ja, hvor skal en begynne når man skal kommentere her? For det første blir jeg litt oppgitt over tilnærmingsmåten. Det er en gammeldags holdning at sosiale medier, TV og spill er fordummende og fører til dårligere lesing. Tvert imot er i alle fall aktive medier som eks. sosiale medier (facebook, blogg osv) med på å aktivisere barn og unge. Det samme gjelder spill. TV er mer passivt, men også her er det positive effekter. Jeg tror aldri at min engelsk hadde hevet seg over turistklassen dersom det ikke hadde vært for TV. Selv om jeg hadde relativt gode engelsklærere gjennom hele grunnskolen var det rett og slett for lavt nivå og for lite språktrening til å kunne bidra til det som gjør språk moro. Jeg lærte gramatikken og det grunnleggende vokabularet i skolen, men ingen språklige bilder, avanserte ord eller uttrykk eller historisk tilknytning. Det har TV bidratt med. Og diskusjonsfora på nettet. Og selvfølgelig bøker.

Som bibliotekar mener jeg selvfølgelig at det både er viktig, nyttig og moro å lese. Jeg skulle gjerne sett at barneavdelingen på biblioteket var full hver eneste ettermiddag. Jeg har selv hatt stor glede av å fortape meg i fantasiens verden, men jeg mener at det er mange måter å gjøre dette på. Spill øker reaksjonsevnen og konsentrasjonsevnen. Sosiale medier gjør at barn og ungdom kan bidra med sine meninger, sin kultur og sin hverdag på en helt annen måte en før. Jeg kan ikke se at det er negativt at de også på denne måten må lære seg å håndtere mediene, hva de sier/skriver og spillereglene på nettet.

Jeg prøver ikke å unnskylde foreldre som ikke engasjerer seg i barna sine. Selvfølgelig er det helt avgjørende. Men jeg nekter å stå i skammekroken for at mitt barn ser på barne-TV hver ettermiddag. Dessuten tror jeg på å være et godt eksempel. Når min datter ser at jeg sitter i sofaen og leser bøker selv tror jeg det bidrar til at hun selv vil oppdage bøkenes verden. Jeg håper bare at det fortsatt utgis spennende barnelitteratur i et format som fenger. Min datter på snart 3 år kan allerede bruke mors iPad. Når de norske forlagene får hodet opp av sanden vil de kanskje gjøre barnelitteraturen tilgjengelig i et e-format som hun kan bruke der? Hvem vet?