En salutt for Harry Potter

Jeg har nettopp sett den siste Harry Potter- filmen på kino, og jeg tenkte at det var en god anledning til en "siste hilsen" fra en blodfan som meg.

I USA sier de: Hvor var du da Kennedy ble skutt? og for den yngre garde Hvor var du da flyene traff tvillingtårnene i New York? I Norge sier vi som regel Hvor var du da Brå "brakk staven" (jeg var forresten fire år den gangen, men husker det likevel). Kanskje jeg skal lansere et tillegg? Hvor var du da du leste den første Harry Potter-boka?

Jeg fikk den første Harry Potter- boka som en avslutningsgave fra bibliotekarene på Vestre Toten folkebibliotek som takk for "hjelpen" under praksisperioden min. Det var et travelt semester og boka ble liggende på rommet mitt i Oslo. Men i eksamenstiden den våren fikk jeg det plutselig for meg at jeg trengte en pause fra all den akademiske skrivingen og forberedelsene, så jeg kokte meg te og satte meg i vinduskarmen i leiligheten min i fjerde etasje, og lot det ene beinet dingle utenfor. Så startet jeg på boken jeg hadde fått. Jeg leste det første kapitlet uten å vite hva jeg hadde begitt meg inn på; faktisk hadde jeg ikke hørt om Harry Potter før jeg fikk den (den hadde akkurat kommet til Norge). Da jeg kom til det andre kapitlet var jeg allerede solgt. Jeg visste at jeg hadde kommet over noe helt spesielt.

Som bibliotekarstudent begynte jeg allerede etter det første året å miste gleden over å sluke bøker; det å bare kunne synke inn i en annen verden. Jeg ble mer distansert og analyserte ubevisst alt jeg kom over. Jeg har alltid kost meg med fantasien min og har villig latt meg dra med til fremmede land, andre tider og inn i andre historier gjennom bøkene, så jeg var nesten litt lei meg da jeg skjønte at det begynte å forsvinne. Med Harry Potter kom det tilbake.

Jeg tvang meg selv til å lese ferdig til eksamen, men ikke før den var over løp (ja, løp!) jeg ned på bokhandelen på Bislett og kjøpte den andre.. og slik fortsatte det gjennom alle bøkene. Den siste leste jeg så fort at jeg måtte lese den om igjen rett etterpå for å få med meg alle detaljene. Hva er det med Harry Potter? For meg er det sammensatt. Jeg elsker at den spiller opp fantasien, kampen mellom de gode og onde kreftene, humoren, samtalene og HPs kamp med egne demoner. Noen ganger så morsomt at jeg har måttet le høyt, andre ganger så usigelig trist at jeg har måttet ta pauser. Ingen tvil om at J.K. Rowling vet hvordan hun skal komponere historier som ikke bare spiller på folks fantasi, men også på ting som håp, tro og ambisjoner.

Harry Potter er blitt stort, og jeg er bare én i en endeløs rekke av fans som har skrevet og vil skrive om sin forkjærlighet for Harry Potter. Potter-bøkene er episke, og jeg gleder meg over at barn og voksne kan oppdage og gjenoppdage dem i årene som kommer.

Takk, J.K. Rowling, for at du gjenåpnet dørene til fantasiens verden for en blasert og kritisk bibliotekarstudent den gangen, og for den gleden bøkene har gitt meg og mange andre i årene som har gått siden den gangen. Om noen år skal jeg starte på begynnelsen igjen. Jeg gleder meg allerede.

Så, hvor var du da du leste den første Harry Potter- boka?

Triste websider

I januar i fjor blogget jeg om norske fagbibliotek sine websider. Det var ikke spesielt oppmuntrende ting jeg sa da. Noen fagbibliotek har fått nye websider siden da og våre egne nye er rett rundt hjørnet.. heldigvis!

I dag tenkte jeg at jeg skulle søke opp noe i Gjøvik Bibliotek sin katalog. Så jeg gikk inn på kommunens sider og fant etterhvert ut at linken til biblioteket lå under "Kultur og fritid". Men da jeg klikket på den bittelille linken i høyremenyen (midt inni en lang rekke..) fikk jeg feilmeldingen "Bad request". Ingen bibliotekside i sikte. Så da prøvde jeg å klistre direktelinken i en ny side med www. foran - just in case. Fortsatt feilmelding. OK. Så da fant jeg kontaktinformasjon til kommunen og sendte melding om at jeg trodde biblioteksidene var nede. Og så gikk jeg inn på Fylkesbibliotekets sider for å prøve samsøkfunksjonen som jeg vet eksisterer. Etter litt roting rundt på siden fant jeg linken til Bibliotekportalen Oppland og fant søket. Men innen da hadde jeg glemt hva det var jeg ville søke opp.

Jeg fikk rask tilbakemelding (bra!) fra Gjøvik kommune som sa at saken var oversendt webredaktør og hun meddelte meg at hjemmesidene til biblioteket var oppe og hun gav meg linken: http://www.gjovik.kommune.no/forside/administrativ-organisering/kultur-og-fritid/gjovik-bibliotek Og ja.. bibliotekets sider er oppe. Men to ting: 1. Det går virkelig ikke an at linken til biblioteket er to linjer lang. Den burde hete noe sånt som: gjovikbibliotek.no eller i "verste" fall: gjovik.kommune.no/biblioteket. Det nåværende er et eksempel på en mappestruktur - ikke en weblink. Og 2. Det er fryktelig triste sider. Det eneste som vises i hovedvinduet er et bilde av en sol og åpningstidene til biblioteket i sommer. Søk i katalogen må du ut i den lille menyen for å finne. Og hva med lesetipsene, andre linker, nyheter.. o.l.?

Jeg vil gjerne understreke et par ting: 1. Jeg er IKKE ute etter å henge ut Gjøvik Bibliotek. Det er mange liknende eksempler der ute og jeg kunne sikkert nevnt andre, men det var naturlig å ta Gjøvik i dag ettersom det var der jeg var inne. 2. Ja, jeg vet at bibliotekene er i stor grad underlagt kommunens system og bestemmelser. I Gjøviks tilfelle bruker de eway som publiseringssystem, noe som er notorisk for lange linker, koder og vanskelig struktur. Jeg er likevel sikker på at mye kunne la seg løse med litt vilje og ikke minst kunnskap om dette fra bibliotekets side. Lillehammer Bibliotek sin side er kanskje litt rotete etter min smak, men i en helt annen klasse likevel. Fine fargekombinasjoner. Fint søk. Lekre anbefalinger. Håper Gjøvik kommune kunne skamme seg såpass at de straks hyrer en skikkelig webdesigner til å fikse biblioteksidene.. men det er vel litt naivt, kanskje. Jeg blir bare litt lei meg på brukernes vegne når jeg ser websider som de jeg "endelig" fikk tak i nå i dag.