"Akademisk skriving og dialogisk rettleiing i høgare utdanning" (post 2)

(se: post 1 for introduksjon)

Den første hovedtaleren på programmet for konferansen var Lotte Rienecker. Hun er bl.a. kjent for å ha skrevet boken "Den gode oppgaven" som står på pensum hos mange av landets studenter.

Den gode oppgaven v/Lotte Rienecker

Det er ikke så mange skrivesentre i Danmark, men det er mye mer fokus på skriving i fagene (disiplinene). Mange har samarbeid med bibliotekarer. Det er skrivgekurs, workshops og gruppeveiledning, men det kuttes i individuell tilbakemelding. [Det er jo veldig synd, for vi vet jo at det har god effekt. Samtidig ser vi også her at når så mange studenter skal gjennom høyere utdanning blir det umulig å følge opp hver enkelt så individuelt som vi gjerne skulle ønske.]

Studentene skriveroftere korte tekster nå. Popularisering, wiki, diskusjon, mappeevaluering, skriving hele semesteret er regelen. Det er også vanligere å bruke "peer feedback", altså at studentene vurderer hverandre. [En interessant kommentar fra publikum her var at de opplevde at studentene var flinkere til å ta i mot tilbakemeldinger fra medstudenter enn fra lærere. Det var fordi at når lærer kommer med tilbakemelding godtas det uten kritisk blikk, men når tilbakemeldingen kommer fra en medstudent er det "lov" å være uenig eller å få en diskusjon rundt det. Det handler også om at studentene bruker kjent språk seg i mellom og de unngår dette stammespråket som lærere ofte ubevisst bruker.]

Genre som studenter forholder seg til i høyere utd.

Studentene skriver mange forskjellige typer tekster og de har forskjellige krav i de forskjellige genrene. Genrene har en del likhetstrekk, men også en del forskjellige momenter.

Pentagonmodellen - Rienecker

Rienecker bruker pentagonmodell som de bruker i "Den gode oppgaven". Det handler om noen grunnleggende spørsmål som studentene skal forholde seg til (se bilde):

1. Problemstilling
2. Mål/hensikt
3. Data/materiell/fenomen
4. Konsepter/teorier/metoder
5. Prosedyre

Veileder stiller ofte spørsmål om bruk av datamateriale, konsepter, kilder, motivasjon, relevans, argumentasjon, metoder, problemstilling. Dette er spørsmål som studentene må forholde seg til.

Studentene forholder seg som regel til veileder/ lærer, bibliotekarer og medstudenter når de skriver. Veilederens oppgaver er å overvåke studentens forskningsdesign og å gi tilbakemelding til studenten. Men hvem deltar i dialogen når ansatte skriver? Redaktøren i tidsskriftet, fagfeller, bibliotekarer, medforfattere og kollegaer.

Veiledningssirkelen

Dialog vs. monolog: monologen handler om formattering, instruksjoner, retningslinker, skriftlig feedback. Dialogen: fagfeller, medstudenter, faglig innhold..

Veileder skal: hjelpe til med å dekode akademisk skriving, gjennnomsiktige kriterier, eksemplifisere, være klare på hva som kan forhandles om og hva som bare må læres.

Studenten må: være villige til å skrive, hjelpe seg selv med motivasjonen, lese seg raskt opp på retningslinjer, kriterier, informasjonsferdigheter, akademisk og riktig språk.

Det er viktig at veilederen setter av tid til også å diskutere hvor veien går videre, hva de har lært og hva vi kan ta med oss videre, og ikke bare avslutte med en karakter. [Her ligger det noe veldig viktig, tenker jeg. Pga tidspress og andre faktorer blir det ofte bare satt en karakter og kanskje en forenklet tilbakemelding (monolog), men vi trenger refleksjonen rundt veien videre for at det skal bli en opplevd læring her.]

Litt av problemet er at det finnes ikke sentrale kriterier for hva som veier tyngst når vi skriver oppgaver. Vi veier ulike ting forskjellig. Hva skal gjelde mest? Er argumentasjonen viktigere enn resultatpresentasjonen? Er problemstillingen viktigere enn konklusjonen? Er de formelle tingene (litteraturlisteformattering f.eks.) avgjørende? Tekster er alltid gjenstand for tolkning, det er ikke som en formel.

Det ble henvist til følgende materiale i diskusjonen som fulgte Rieneckers innlegg:

Cho, K., Chung, T. R., King, W. R., & Schunn, C. (2008). Peer-based computer-supported knowledge refinement: an empirical investigation. Communications of the ACM, 51(3), 83-88.

Burke, D., & Pieterick, J. (2010). Giving students effective written feedback. Maidenhead: Open University Press.

Jeg syntes Rieneckers foredrag var interessant, men kanskje en litt mer teoretisk tilnærming enn jeg hadde håpet. Det er jo såklart veldig interessant å ha en god forståelse av den teoretiske bakgrunnen for at vi gjør som vi gjør, men strengt tatt tenker jeg at jeg ikke har muligheten til å følge dette opp i praksis, sånn til vanlig i alle fall. Jeg møter ofte studentene bare noen få ganger i forelesning, og hvis jeg er heldig får jeg dem på veiledning en gang, men altså bare én gang. Det er derfor vanskelig for meg å følge utviklingen til studentene og å kunne ta opp igjen tråden flere ganger. Dette var nettopp den konklusjonen jeg også kom til i masteroppgaven min for flere år siden, så det er ikke noe nytt, men det føles ofte frustrerende å bare komme til post 1 eller 2 i dette orienteringsløpet (for å bruke en metafor), når man vet at hele løypen består av minst 5 poster. Boken til Burke og Pietrick som jeg henviste til ovenfor virker likevel interessant, så den skal jeg ta en titt på med tid og stunder.

Mer fra konferansen i de neste bloggpostene.